Har du rett til lønn på hellig- og høytidsdager?

Mai måned er snart her med en rekke hellig- og høytidsdager, og mange er usikre på arbeidstakers rett til lønn på disse dagene.

Regelverket kan enkelt oppsummeres slik: Høytidsdagene er lovregulert, men hvis du skal ha rett til lønn for helligdagene må dette være fastsatt i tariffavtale eller arbeidsavtale

Mange spørsmål om rett til lønn

Sticos opplever gjennom en rekke henvendelser til vår fagsupport at det råder usikkerhet om hvilke regler som gjelder for lønn på helligdager, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidsgiver er det særlig viktig å kjenne regelverket, slik at en kan ta stilling til hvilke retningslinjer som gjelder i egen virksomhet. Arbeidsgivere som er i forkant med slike avklaringer slipper oftere diskusjoner rundt dette og sikrer at de ansatte opplever likebehandling og forutberegnelighet.

Hellig- og høytidsdager

Som helligdager regnes søndager, 1. og 2. juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 1. og 2. pinsedag.

1. og 17. mai er høytidsdager og likestilt med søndager.

Arbeidsmiljølovens regler for søndager og helligdagsarbeid

Dagen før en søndag eller helligdag  skal være arbeidsfri fra klokken 1800 og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søndag, og dermed helgedagsarbeid.

Hvis ikke 1. eller 17. mai, regulert i egen lov, faller på en søndag eller helligdag, skal arbeid kvelden før disse dagene ikke regnes som søndags- eller helligdagsarbeid før etter klokken 22.00.

Kun høytidsdager er lovregulert

Spørsmålet om arbeidstaker har rett til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Det er kun retten til lønn på høytidsdagene 1. og 17. mai som er lovregulert. For disse dagene er det fastsatt en egen lov om 1. og 17. mai som høytidsdager, med tilhørende forskrift om lønn.

I kommunal sektor har tariffavtalen bedre bestemmelser enn arbeidsmiljøloven, som regulerer retten til lønn for både hellig- og høytidsdager.

Tariffavtalen i kommunal sektor

Ut over rettighetene til faste ansatte, har tariffavtalen bestemmelser for dag- eller timelønnede som har fri på søndager og helgedager, om rett til lønn for disse dagene på gitte vilkår.

Arbeidstaker med minst 1 måned sammenhengende tjeneste, skal betales ordinær daglønn etter tariffen for de helgedager som faller mellom to søndager. Forutsetningen for lønn er at man normalt skulle vært i arbeid disse dagene.

Dette vil i praksis si at en vikar som har en arbeidsavtale som er inngått for eksempel 1 uke før 1. mai, og med en varighet på til sammen minst 1 mnd., har krav på lønn dersom vedkommende skulle vært i arbeid den dagen.

Arbeidsgiver plikter allikevel ikke å betale lønn for helgedager dersom en arbeidstaker forsømmer jobben sin uten gyldig fraværsgrunn eller samtykke fra arbeidsgiver enten dagen før eller dagen etter høytidsdagen.

Arbeid på helge- og høytidsdager

Heller ikke spørsmålet om hvilken lønn arbeidstaker har krav på ved arbeid på helligdager er regulert i lovverket, men dette er også regulert i tariffavtalen. Arbeides det på slike dager utbetales lønn og tillegg etter tariffavtalens satser, ut fra om det er ordinært arbeid eller overtidsarbeid.

 

Kilde: www.sticos.no