Høyesterettsdom om vedlikeholdskostnader

Fradrag for såkalt «tenkt vedlikehold» gis bare dersom den aktuelle delens funksjonelle egenskaper opprettholdes, skriver Høyesterett i en fersk dom.

Saken gjaldt spørsmålet om i hvilken utstrekning Norrøna Eiendom AS kunne trekke fra utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg som vedlikeholdskostnader.

Saksforholdet

Før renoveringsarbeidene startet, var det kafé og selskapslokale i andre etasje, flere butikker i første etasje og lager i kjeller. Ved renoveringen ble all tidligere innredning fjernet inn til reisverket. Etasjene ble gjenoppbygget og innredet på nytt. Flere innervegger ble ikke satt opp igjen. Storkjøkkenet tilknyttet kafédriften i andre etasje ble ikke erstattet med et nytt kjøkken. Det elektriske anlegget ble tilpasset endret bruk. Fasaden ble bygget om, slik at yttervegger og vinduer i første etasje ble flyttet én meter ut og inngangsløsningen ble endret.

Formålet med ombygningen var å tilpasse bygget til nye leietakeres behov. Etter rehabiliteringen leies bygget ut til to nye leietakere. Disse driver hver sin klesbutikk som går over kjeller, første og andre etasje.

De samlede utgiftene til renoveringen var om lag 17,3 millioner kroner. Av dette aktiverte Norrøna Eiendom AS omkring 2,4 millioner. Ligningsmyndighetene foretok økte det aktiveringspliktige beløpet med om lag 3,3 millioner.

Stevningen var spesielt rettet mot fire konkrete utgiftsposter, nemlig de som gjaldt rivning av henholdsvis storkjøkken og innervegger, ombygging av fasade og modernisering av det elektriske anlegget. For de to postene om rivekostnader, var fradrag nektet helt. For utgiftene til den nye fasaden og i tilknytning til det elektriske anlegget, var fradraget redusert fra 100 til 75 prosent.

Skattyters anførsler

Selskapet anførte at i tilfeller hvor det foreligger et vedlikeholdsbehov, skal det gis fradrag selv om formuesobjektet er endret, så lenge den aktuelle delen er i behold, og det ikke er tale om merutgifter sammenlignet med det som uansett ville påløpt ved «tenkt vedlikehold».

Høyesterett

Høyesterett var ikke enig i dette. Riktignok utgjør «merutgiftssynspunktet» en begrensning i hvor stort fradrag som kan kreves som fradrag for vedlikehold dersom et endringarbeid erstatter et nødvendig vedlikehold. Det må, etter Høyesteretts syn, være en ytterligere forutsetning for vedlikeholdsfradrag etter skatteloven § 6-11 at endringen etter sin karakter virkelig erstatter et vedlikehold. Blir preget av investering eller nyanskaffelse det dominerende, slår begrunnelsen for å akseptere fradrag for «tenkt vedlikehold» slett ikke til. I så fall bør vedlikeholdsfradrag være utelukket.

Høyesterett konkluderte dermed med at Skatteklagenemndas rettsanvendelse var riktig og ga staten medhold.

Kilde: www.revisorforeningen.no