Hva regnes som overtid?

Fra tid til annen har arbeidsgiver behov for at ansatte arbeider utover avtalt arbeidstid. Det er imidlertid ikke slik at alt ekstraarbeid gir rett til overtidsbetaling.

Hva regnes som overtid, og når skal man betale overtidstillegg?

MERARBEID OG OVERTID

Arbeidsmiljøloven skiller mellom merarbeid og overtid. Dette skillet er viktig fordi det kun er overtidsarbeid som gir rett til overtidsgodtgjørelse. For merarbeid skal det kun utbetales ordinær lønn.

ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSER

Det regnes som overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven dersom arbeidstaker arbeider utover lovens grense for den alminnelige arbeidstiden. Siden den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven er 9 timer per dag og 40 timer per uke (evt. 38 eller 36 timer avhengig av arbeidstidsordning), så regnes det dermed først som overtid når arbeidstaker arbeider mer enn 9 timer per dag eller mer enn 40/38/36 timer per uke.

Dersom det arbeides ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, regnes det som merarbeid. Skille mellom merarbeid og overtid er spesielt viktig for deltidsansatte som arbeider utover det som er avtalt om arbeidstid i arbeidsavtalen.

Eksempel:
En arbeidstaker skal ifølge arbeidsavtalen arbeide seks timer per dag tre dager per uke, totalt 18 timer per uke.

Dersom arbeidstakeren arbeider to timer ekstra en dag, slik at den samlede arbeidstiden er åtte timer, så er dette merarbeid. Arbeidstakeren skal kun ha ordinær lønn og har ikke rett på overtidstillegg.

Det samme gjelder dersom arbeidstakeren for eksempel arbeider 25 timer én uke.

Arbeider derimot arbeidstakeren i fire timer ekstra, overstiger samlet arbeidstid den dagen 9 timer, og det skal betales overtidstillegg fra niende time.

REGULERING AV OVERTID I TARIFFAVTALER

Mange tariffavtaler gir arbeidstakerne rett til overtidsbetaling for arbeid som utføres utover 7,5 timer per dag og 37,5 per uke. Det vil likevel ikke regnes som overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven før det arbeides utover 9 timer eller 40 timer. Dette er viktig fordi det bare er overtidstimer etter arbeidsmiljølovens definisjon som skal telles med i spørsmål om hvor mye overtid arbeidstakeren kan jobbe i løpet et døgn, en uke, fire uker eller et år. Differansen mellom 7,5 timer og 9 timer per dag (1,5 time) er merarbeid etter arbeidsmiljøloven, og ikke overtid. Det samme gjelder differansen mellom 37,5 time og 40 timer (2,5 timer). Disse timene med merarbeid skal ikke inngå i oversikten over antall utførte overtidstimer som arbeidsgiver plikter å ha oversikt over etter arbeidsmiljøloven § 10-7.

Svært mange virksomheter har 37,5 timers arbeidsuke uten å være bundet av tariffavtale. Dersom virksomheten opererer med arbeidsdag på 7,5 og 37,5 timers arbeidsuke uten å være bundet av tariffavtale, så blir det spørsmål om når overtiden slår inn. Dersom arbeidsavtalen ikke sier noe om det og det ikke finnes holdepunkter for noe annet for eksempel gjennom praksis, så er det naturlig at virksomheten forholder seg til arbeidsmiljølovens bestemmelse om at overtid inntrer for arbeid som utføres utover 9 timer per dag og 40/38/36 timer per uke.

GIR ALT OVERTIDSARBEID RETT TIL OVERTIDSTILLEGG?

Arbeidsgiver har i kraft av sin styringsrett rett til å pålegge arbeidstaker å arbeide overtid (eller merarbeid) når det foreligger et «særlig tidsavgrenset» behov for det, jf arbeidsmiljøloven § 10-6 (1). Mengden overtidsarbeid må ligge innenfor lovens rammer.

PLIKTER ARBEIDSGIVER Å UTBETALE OVERTIDSTILLEGG NÅR OVERTID IKKE ER AVTALT?

Mange arbeidsgivere har opplevd at en arbeidstaker arbeider overtid uten at det har blitt gitt uttrykkelig pålegg om det. Det kan for eksempel være fordi arbeidsmengden er så stor at arbeidstaker blir sittende og arbeide utover kvelden for å ta unna saker. Eller at arbeidstaker trenger ekstra penger og arbeider utover kveldene uten at det er avtalt med arbeidsgiver.

Arbeidsgiver plikter å utbetale arbeidstakeren overtid, dersom arbeidsgiveren er kjent med at arbeidsmengden er stor, og stilltiende samtykker til at arbeidstakeren arbeider utover alminnelig arbeidstid. Arbeidsgiver vil imidlertid ikke ha plikt til å betale overtid, dersom arbeidstaker på eget initiativ arbeider ekstra uten at arbeidsgiver er kjent med det og det reelt sett ikke foreligger behov for overtidsarbeid.

HVOR MYE SKAL ARBEIDSGIVER BETALE I OVERTIDSTILLEGG?

Arbeidsmiljøloven fastsetter at arbeidstaker har rett til et overtidstillegg på minst 40 %. Dette skal komme i tillegg til den vanlige lønnen som arbeidstakeren har. Mange tariffavtaler har bestemmelser som fastsetter et overtidstillegg på 50 % og 100 % avhengig når på døgnet og på hvilke dager overtidsarbeidet utføres. Dersom arbeidsavtalen ikke sier noe om størrelsen på overtidstillegget, og virksomheten ikke er bundet av tariffavtale, gjelder arbeidsmiljølovens krav om 40 %.

AVSPASERING AV OVERTIDSARBEID

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at overtiden skal avspaseres. Dersom slik avtale inngås, skal likevel overtidstillegget på 40 % utbetales, mens overtidstimene kan avspaseres. Arbeidsgiver kan avslå et ønske om avspasering.

LEDENDE OG SÆRLIG UAVHENGIGE STILLINGER

Avslutningsvis vil vi minne om at «ledende» og «særlig uavhengige stillinger» er unntatt fra arbeidstidsreglene og har dermed ikke rett til overtidsbetaling.

 

Kilde: Hovedorganisasjonen Virke