Kjøp av reklametjenester via Google, Facebook eller Linkedin – har du husket å beregne utgående merverdiavgift?

Når et foretak kjøper reklame- og annonsetjenester fra utenlandsk tilbyder, plikter foretaket å rapportere og betale inn utgående merverdiavgift. Slike tjenester anses som fjernleverbare tjenester.

Med fjernleverbar tjeneste menes «en tjeneste der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted.»

Omfanget av levering av fjernleverbare tjenester har økt betydelig de siste årene som følge av den økende digitaliseringen av varer og utviklingen av e-handel og svært mange tjenester leveres nå via internett.

Avgiftsplikt inntrer vanligvis for den som selger tjenester, men merverdiavgiftslovens § 3-30 første og annet ledd oppstiller avgiftsplikt ved kjøp av fjernleverbare tjenester. Omvendt avgiftsplikt, snudd avregning og reverge charge er begreper som benyttes om samme metode. Forutsetningene for at kjøper skal beregne omvendt avgiftsplikt er som følger:

  • Kjøpet må gjelde en tjeneste som ville ha vært avgiftspliktig ved omsetning fra en norsk tjenesteyter
  • Kjøperen av tjenesten må være næringsdrivende hjemmehørende i Norge eller offentlig virksomhet.
  • Kjøpet må gjelde en tjeneste som er slik at den kan bli utført ett sted og levert et annet sted (kan fjernleveres)

Det er kun tjenester som er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven, som kjøperen skal betale merverdiavgift for. Annonsering er en typisk avgiftspliktig tjeneste som kan fjernleveres. Kjøp av annonser fra utenlandske leverandører som Google, Facebook eller LinkedIn der det ikke er beregnet merverdiavgift, er eksempler på kjøp av tjenester der det skal beregnes omvendt avgiftsplikt.

Formidlingstjenester der man betaler provisjoner til utenlandske aktører, anses også som kjøp av fjernleverbare tjenester.  Dette kan være norske hoteller og andre overnattingssteder som kjøper oppføring på en hotellformidlingsside som for eksempel Hotels.com eller Booking.com.

Videre anses svært mange tjenester levert elektronisk over internett, rådgivnings-/konsulenttjenester samt innleie av arbeidskraft som fjernleverbare tjenester. Se oversikten nedenfor på de mest vanlige tjenester som kan fjernleveres.

Beløpet som skal rapporteres og betales, skal beregnes av det kjøperen betaler for tjenesten. Hvis kjøpesummen er oppgitt i utenlandsk valuta, må den regnes om til norske kroner. Ved omregning benyttes Tollvesenets omregningskurser på leveringstidspunktet.

Det er to måter å rapportere avgiften på, avhengig av om den betalingspliktige kjøperen er registrert i Merverdiavgiftregisteret eller ikke:

1) Kjøper er registrert i Merverdiavgiftregisteret

Grunnlaget for merverdiavgift samt merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet skal rapporteres i post 12 på mva-meldingen. Beløpene rapporteres på grunnlag av faktura/salgsbilag mottatt fra den utenlandske leverandøren, omregnet til norske kroner.

Er anskaffelsen til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, vil avgiften kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1. I den grad kjøper driver fullt ut merverdiavgiftspliktig virksomhet vil samme beløp kunne føres til fradrag i omsetningsoppgaven post 17.

I de aller fleste tilfeller er slike kjøp fradragsberettiget og staten mottar derfor ikke inntekter. Men ved blandet virksomhet, delvis innenfor og delvis utenfor merverdiavgiftsloven vil normalt ikke all utgående avgift komme til fradrag som inngående avgift.

Bokføringen kan løses på én av to måter:

  1. Ved bruk av rene kontoer for alle transaksjoner som skal spesifiseres særskilt.
  2. Ved bruk av behandlingskoder (MVA-koder) for alle transaksjoner som skal spesifiseres særskilt.

Jeg legger i det videre til grunn at det benyttes MVA-koder i bokføringen. I følge standard SAF-T mva-koder som er tilpasset ny ordning for innførselsmerverdiavgift og mva-melding benyttes kode 86 «Ved kjøp av tjenester fra utlandet med fradragsrett for merverdiavgift, 25%. Ved bruk av denne koden føres grunnlag utgående innførselsmerverdiavgift i post 12 (7), mens fradragsberettiget inngående innførselsmerverdiavgift føres i post 17(8). Postene i parentes gjelder før 01.01.17. Dersom man ikke har fradragsrett benyttes kode 87. Det kan være en annen kode i ditt regnskapssystem men det bør være en kobling/mapping mot SAF-t kodene.

Dersom man ønsker å bokføre kjøpene uten å benytte avgiftskoder, kan man manuelt beregne merverdiavgiften. Den beregnede utgående merverdiavgiften og grunnlaget for denne må i så fall føres på egne kontoer for å tilfredsstille kravet til spesifikasjon ifølge Bokføringsforskriften § 3-1.

2) Kjøper er ikke registrert i Merverdiavgiftregisteret

Dersom kjøper ikke driver avgiftspliktig omsetning i Norge (f. eks fysioterapeut, leger, bank, forsikring eller undervisningsinstitusjoner) må det innberettes utgående merverdiavgift kvartalsvis på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave «Omsetningsoppgave for omvendt avgiftsplikt» (RF-0005). jf. merverdiavgiftsloven § 11-3 og § 15-6.

Innleveringsfrist:
1. kvartal – 10. mai
2. kvartal – 10. august
3. kvartal – 10. november
4. kvartal – 10. februar

Her kan man være avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-30 første og annet ledd uten å være registrert i Merverdiavgiftregisteret. Det er derfor spesielt viktig at regnskapsfører er våken og påser at slike kjøp blir innrapportert da hele den utgående merverdiavgiften er proveny til staten. Manglende innrapportering kan medføre at regnskapsfører må belastes med tilleggsavgift.

Når merverdiavgiftsbeløpet er under kr 500 (grunnlag under kr 2000) skal avgiften ikke (aldri) innberettes, selv ikke om avgiften overstiger grensen i neste kvartal. Oppgave sendes bare inn for de terminer det foreligger avgift å betale. Ved bokføringen kan man benytte SAF-t kode 87. Denne koden kan benyttes både for virksomheter som ikke har fradragsrett og for virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Ikke nødvendig å ta stilling til forbruksstedet

Regelen i merverdiavgiftsloven § 3-30 første og annet ledd krever ikke at tjenesten skal være helt ut til bruk innenfor merverdiavgiftsområdet. I Skattedirektoratets melding SKD nr. 8/10 har avgiftsbehandlingen for kjøp og salg av fjernleverbare tjenester over landegrensene blitt presisert. Skattedirektoratet legger i meldingen til grunn at forbruksstedet for den fjernleverbare tjenesten ikke er av betydning for hvor tjenesten skal avgiftsberegnes. Det avgjørende er hvem avtalene er inngått med og hvor tjenesten faktureres, jf. likevel omgåelsesregelen i merverdiavgiftsloven § 3-30 tredje ledd.

I de tilfeller hvor en utenlandsk virksomhet er registrert her i landet ved representant, og det overføres en fjernleverbar tjeneste fra den utenlandske virksomhetsdelen til den delen som er registrert her i landet anses dette ikke som en omsetning som skal avgiftsberegnes. Dette representerer en intern overføring innen samme rettssubjekt. Men eksterne kjøp av fjernleverbare tjenester til den norske registreringen, er derimot avgiftspliktig.
Eksempler på fjernleverbare tjenester – merverdiavgiftsloven § 3-30 (1) og (2)

  • Konsulenttjenester og rådgivning av juridisk, økonomisk, administrativ, teknisk og annen art
  • Regnskaps- og revisjonstjenester
  • Forretningsførsel og andre management-tjenester
  • Advokattjenester
  • Annonser og en del andre reklametjenester
  • Opplysningstjenester av ulik art
  • EDB-tjenester, digitale produkter
  • Lisensrettigheter, patentrettigheter og andre brukerrettigheter
  • Agent- og formidlingstjenester (ikke eiendomsmegling)
  • Advokattjenester
  • Utleie og formidling av arbeidskraft
  • Andre tjenester som leveres via internett
  • Elektroniske tjenester
  • Ekom-tjenester


Eksempler på tjenester som ikke kan fjernleveres

  • Arbeid på vare og fast eiendom
  • Utleie av varer, jf. BFU nr. 35/2010
  • Eiendomsmegling
  • Transporttjenester, både vare- og persontransport
  • Serveringstjenester
  • Kongresser
  • Advokattjenester i form av prosesser for domstolene, jf. SKD brev av 29.05.2002 til Advokatforeningen: Snudd avregning tillates unntaksvis hvis næringsdrivende klient
  • Besiktigelsestjenester, jf. BFU nr. 67/2004
  • Andre tjenester som utføres «on location»

Ved kjøp av tjenester som ikke kan fjernleveres, for eksempel en utenlandsk tjenesteleverandørs arbeid på fast eiendom i Norge, plikter leverandøren å registrere seg for virksomheten i Norge når virksomheten overskrider grensen for registreringsplikt. Er den utenlandske tjenesteyteren registreringspliktig for omsetningen i Norge, er det han, og ikke kjøper, som skal beregne og betale norsk merverdiavgift.

 

Kilde: www.regnskapnorge.no