Styrets handleplikt og styremedlemmers erstatningsansvar

Mange styremedlemmer er ikke klar over sine plikter som styremedlemmer, og de er heller ikke klar over hvilke konsekvenser det kan ha at pliktene ikke overholdes. Når oppstår erstatningsansvar og hvor kostbart kan det bli?

Erstatningsansvaret

Styremedlemmer er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Styreansvaret er et individuelt ansvar for hvert enkelt styremedlem, ikke et kollektiv ansvar for styret som sådan. Dersom flere styremedlemmer er ansvarlig, vil de imidlertid ha et solidarisk ansvar.

For at det skal oppstå et erstatningsansvar må for det første noen ha blitt påført et økonomisk tap. Den situasjonen man lettest forestiller seg er når selskapet ikke greier å gjøre opp sine forpliktelser og går konkurs. Aksjonærer, kreditorer og kanskje ansatte blir da påført et økonomisk tap. For det andre må styremedlemmet ha gjort noe, eller unnlatt å gjøre noe, som har medvirket til det økonomiske tapet. Og handlingen eller den manglende handlingen må dessuten ha vært forsettlig eller uaktsom. Dersom styret ikke overholder sine plikter, og dette medfører at noen får et tap, vil de kunne bli erstatningspliktige.

Hvor kostbart kan det bli?

I utgangspunktet kan styremedlemmer bli pliktig til å erstatte ethvert tap de som styremedlemmer har påført andre. I Bergen Tingrett 24. januar i år ble 5 styremedlemmer dømt til å betale over 25 millioner kroner i erstatning etter konkurs i seismikkselskapet RXT. Det opprinnelige erstatningskravet var på nærmere 90 millioner kroner. Et sentralt punkt i dommen er at styre og ledelse ikke sørget for forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten (jf. Aksjeloven § 3-4). De unnlot å foreslå selskapet oppløst, og når virksomheten likevel fortsatte, sørget de ikke for å gi fullstendig og korrekt informasjon til saksøker, verken ved inngåelse av avtale eller mens avtalen forløp.

I dommen ble det gitt fratrekk for at byrden ikke skal bli for stor for de som dømmes til erstatning. «Ansvaret bør være så strengt at det bidrar til at styremedlemmene oppfyller pliktene sine. Men det er også et viktig hensyn at erstatningsansvaret ikke kan være så strengt at styrerollen i praksis nærmer seg et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Økonomisk ansvar ved store tap kan være ruinerende», heter det i dommen. Dommen ankes av styremedlemmene.

Styrets plikter

Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. I emnet Styrets sammensetning, oppgaver og ansvar kan du lese mer detaljert om oppgaver og plikter som styret har. Erstatningsplikt kan være aktuell ved manglende oppfyllelse av alle plikter, men vil kanskje forekomme hyppigst i forbindelse med manglende oppfyllelse av forvaltningsansvaret. Vi fokuserer derfor på dette i artikkelen.

Forvaltningsansvaret etter Aksjeloven § 6-12 krever at styret skal

  • Sørge for forsvarlig organisering
  • Fastsette planer og budsjetter, fastsette retningslinjer i nødvendig utstrekning
  • Holde seg orientert om økonomisk stilling, og plikter å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom det kreves av ett eller flere medlemmer. Styret har med andre ord en selvstendig aktivitetsplikt, og kan ikke bare uten videre avvente at informasjonen skal komme fra ledelse/administrasjon. Gode rapporteringsrutiner med jevnlig rapportering vil være et viktig steg på veien.

Typiske forhold som kan utløse objektivt ansvar (uaktsomhet)

  • Unnlatelse av å sette opp planer og budsjetter (dersom en viss virksomhet, slik at dette er nødvendig, jf. Aksjeloven § 6-12)
  • Uaktsomhet i forbindelse med fastsettelse av planer og budsjetter
  • Ikke holdt seg orientert om økonomisk stilling
  • Ikke holdt seg orientert om virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  • Ikke handlet, eller handlet for sent, når selskapet ikke har forsvarlig egenkapital eller likviditet og handleplikt inntrer etter Aksjeloven § 3-5, jf. Aksjeloven § 3-4.

Nærmere om styrets handleplikt

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Hvis det må antas at egenkapital er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken. Det kan også oppstå ansvar ved for sen handling, da styret skal behandle saken straks dersom egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risiko og omfang av virksomheten. Styret skal innen rimelig tid kalle inn til generalforsamling og gi en redegjørelse for selskapets økonomisk stilling, og foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis ikke styret finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst. Les mer om Styrets handleplikt i emne Styrets handleplikt ved tap av egenkapital.

Hvordan bør styret innrette seg for å sikre at plikter blir overholdt?

For å få satt styrearbeid i system og for å sikre at styret ivaretar sine plikter med styrebehandling, anbefaler Sticos at styret utarbeider en årsplan for behandling av saker. Det er viktig å få på plass gode rapporteringsrutiner fra ledelsen. Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, jf. Aksjeloven § 6-15. Dette må inn i årsplanen.

Hvor ofte styret skal ha møte, vil være avhengig av selskapets størrelse og virksomhet. Noen av sakene kan legges inn til faste tidspunkt i årsplanen. Når det gjelder vurdering av egenkapital og styrets handlingsplikt ved eventuelt tap av aksjekapital, vil det ved hver rapportering av økonomisk stilling være naturlig å ha et eget punkt som oppsummerer status i forhold til finansiering og egenkapital.

Det skal uansett saksbehandlingsform sendes varsling om styrebehandling og det skal utarbeides styreprotokoll.

At styrearbeidet ikke er dokumentert med styreprotokoll, eller andre brudd på saksbehandlingen, vil sjelden i seg selv gi erstatningsansvar for styret. Men i det noen har blitt påført et tap, f.eks. ved at selskapet går konkurs, er det svært viktig for styremedlemmene å kunne dokumentere at ikke konkursen kommer som følge av manglende overholdelse av blant annet handleplikten. Mangler det styreprotokoll, kan det være grunn til å tro at nødvendig styrebehandling mangler.

Oppsummering

Styret har et forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Styremedlemmene er erstatningsansvarlig for økonomisk tap som de forsettlig eller uaktsomt påfører andre i utførelsen av rollen som styremedlem. Gode rapporteringsrutiner, et årshjul/plan for styrearbeidet som sikrer at alle viktige saker blir behandlet i styret, samt god dokumentasjon, vil være i hvert enkelt styremedlems interesse.

 

Kilde: www.sticos.no