Varslere får sterkere vern

Fra 1. juli endres arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser for å sikre ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten et sterkere vern.

Hva er nytt?

Innleide arbeidstakere

Innleide arbeidstakere kan nå også varsle om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten.

Krav om varslingsrutiner

Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 5 ansatte, det vil si de fleste virksomheter, skal utarbeide en rutine for hvordan en intern varsling skal gjøres. Denne rutinen skal oppfordre ansatte til å varsle, og beskrive fremgangsmåten, herunder hvem en varsling skal rettes til. Videre om fremgangsmåten ved mottak, behandling og oppfølging av varslingen.

Rutinen skal ikke være en begrensning av den generelle ytringsfriheten.

Hensikten bak bestemmelsen om rutiner skal vise at virksomheten ønsker at ansatte skal varsle dersom de oppdager eller opplever kritikkverdige forhold.

Offentlige myndigheter har taushetsplikt

En ansatt kan også varsle eksternt, for eksempel til media eller tilsynsmyndighet. Ansatte i tilsynet har taushetsplikt om opplysninger som kan identifisere varsleren. Denne taushetsplikten gjelder også for de som er parter i en varslingssak og deres representanter.

Krav om forsvarlig fremgangsmåte

Det er et krav om at varsling skal være forsvarlig. Det betyr at arbeidstaker skal ha en berettiget mistanke, eller god grunn til å tro at det foreligger et kritikkverdig forhold på tidspunktet for varslingen. En varsling i tråd med virksomhetens rutine skal sikre at fremgangsmåten anses som forsvarlig.

Vern mot gjengjeldelse etter en varsling

En varsler skal ikke utsettes for sanksjoner, som for eksempel tap av arbeidsoppgaver, advarsel, oppsigelse, o.l. som en konsekvens av at man har varslet om kritikkverdige forhold.

 

Kilde: www.sticos.no