Kontanter – hva er regelverket?

Det er lett å gå i surr i regelverket når det gjelder bestemmelsene rundt bruk av kontanter som betalingsmiddel. De fleste er kjent med beløpsgrensene på kr 10.000 og kr 40.000, men hva er konsekvensen av å overskride disse grensene? Her får du en oversikt over regelverket.

Bestemmelsene rundt kontanter finner vi i skatte- og merverdiavgiftsloven samt i hvitvaskingsloven. Det er to forskjellige regelverk. Det ene gjelder når en betaler med kontanter, dvs. kostnader. Det andre gjelder ved salg og mottak av kontanter. Formålet er å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser og økonomisk kriminalitet.

Ikke fradrag for kostnader ved kontant betaling på kr 10.000 eller mer

Det gis ikke skattemessig fradrag for kjøp av varer og tjenester eller lønn som er betalt med kontanter. Det gis heller ikke fradrag for inngående merverdiavgift.

Fradragsnekten gjelder uavhengig av hvem som er mottaker og selv om man får kvittering for kjøpet.  Bestemmelsen er en objektiv og firkantet regel, og betaler har ikke krav på fradrag for beviselige fradragsberettigede kostnader så lenge betalingen ikke har skjedd via bank.

Forbud mot å motta vederlag i kontanter på kr 40.000 eller mer

Bestemmelsen i hvitvaskingsloven om forbudet mot å motta kontanter gjelder forhandlere av gjenstander.

Flere betalinger for samme leveranse

Flere betalinger for samme leveranse må sees under ett. Det er ikke mulig å unngå bestemmelsen ved å betale delvis kontant med beløp under kr 10.000 og resten over bank. Er samlet betaling over kr 10.000 vil det ikke være fradrag for den delen av beløpet som er betalt kontant. Det betyr altså at hvis en leveranse koster kr 15.000 og kr 8.000 betales kontant blir man nektet fradrag for hele kontantvederlaget på kr 8.000. Er prisen kr 9.500 og kr 8.000 betales kontant får man fradrag da samlet beløp er under kr 10.000.

Periodiske ytelser

Løpende periodiske ytelser som er en samlet leveranse skal også sees samlet. Det kan eksempelvis være årlige avtaler om husleie, vedlikehold, vakthold eller regnskapsføring. Det er sentralt at det er et avtaleforhold her om samlet periodisk leveranse. Kjøp av enkeltstående leveranser fra samme selger vil ikke bli sett som periodisk ytelse. Eksempel på det kan være frisørtjenester. Det vil være et enkeltstående kjøp for hver behandling.

Lønn

Utbetaling av lønn er også omfattet av bestemmelsen. Det gjelder uavhengig om alt er riktig behandlet i forhold til skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Skattetrekket regnes ikke med i beløpsgrensen på kr 10.000. Det er ikke gjort unntak for utenlandske sesongarbeidere. Mange vil ha lønn utbetalt i kontanter. Det er ikke godt nok argument at det er problem med å få opprettet norsk bankkonto. Pengene kan også utbetales via utenlandsk bank og være innenfor rett til fradrag.

Eksempel:

Brutto lønn til en ansatt er i løpet av et år kr 12 000. Det er foretatt et skattetrekk på kr 3 000 som er innbetalt til skatteoppkreveren. Lønnen er kontant utbetalt. Selskapet får fradrag for lønnen, siden innbetalt skattetrekk ikke skal være med i beløpsgrensen på kr 10 000.

Kan det rettes opp i ettertid?

Allerede gjennomførte kontantbetalinger kan ikke rettes opp i ettertid ved at den som har fått kontantoppgjør betaler tilbake og deretter får overført beløpet via bank. Det vil da ikke være fradrag for kostnaden.

Ikke motta vederlag i kontanter – kr 40 000

Denne bestemmelse i hvitvaskingsloven gjelder forhandlere av gjenstander. Tidligere måtte virksomhetene følge regelverket i loven med krav til kundekontroll, løpende oppfølging og rapporteringsplikt ved mistanke om at transaksjonen var utbytte fra straffbar handling. Endringen er en forenkling for foretakene og setter en mer tydelig grense for hvor mye som kan mottas i kontanter.

Forhandlere av gjenstander – forenkling

Bestemmelsen er i første rekke myntet på forhandlere av investeringsgjenstander og varige forbruksgoder som kunst, antikviteter, smykker, båter, biler etc., men vil etter sin ordlyd omfatte forhandlere av alle typer gjenstander. Med gjenstander menes i tillegg til fysiske ting også gavekort, forhåndsbetalte bankkort/prepaid betalingskort, telefonkort mv. Bestemmelsen omfatter ikke selgere av tjenester, f.eks. håndverkertjenester. Dersom det selges en vare samtidig eller sammen med en tilhørende tjeneste, f.eks. montering, må det skilles mellom verdien av gjenstandene og tjenesteytelsen. Kontantbetalingen for varene kan ikke overstige kr 40 000.

Presisering

Lovbestemmelsen presiserer at beløpsgrensen også gjelder når oppgjøret gjennomføres i flere operasjoner. Det kan altså ikke unngås ved å gjennomføre kontante delbetalinger under beløpsgrensen. Betalingen blir sett samlet for hele leveransen.

Skatteetaten har nylig avgitt en prinsipputtalelse som omtaler enkelte forhold rundt bestemmelsen.

Kontantforbudet gjelder også transaksjoner hvor flere gjenstander kjøpes samtidig, selv om verdien av en enkeltgjenstand er under kr 40 000. Det er ikke krav om sammenheng mellom varene, er verdien av gjenstandene samlet over beløpsgrensen, omfattes transaksjonen av kontantforbudet. Beløpsgrensen og kontantforbudet gjelder uavhengig av om det kjøpes varer på vegne av en eller flere personer i samme transaksjon.

Kontantforbudet vil også gjelde om det inngås en bindende avtale om kjøp av flere gjenstander, men hvor det avtales at levering skal skje i flere omganger over tid. Flere enkeltstående kjøp fra samme forhandler rammes ikke.

Mistenkelige transaksjoner under kr 40 000

Hvis man velger å motta kontanter for salg under kr 40.000 er det ikke krav om å undersøke det nærmere. Men det er viktig å presisere at enkelte yrkesgrupper har høyere krav til aktsomhet på dette området. Autoriserte regnskapsførere og revisorer er rapporteringspliktig og må via sitt arbeid være på vakt overfor mistenkelige transaksjoner. De vil derfor kunne stille spørsmål til denne type transaksjoner også for beløp under kr 40.000.

Mottar kontanter over kr 40.000 – hva skjer?

Noen kan kanskje bli fristet til å overse bestemmelsen og allikevel motta kontanter over beløpsgrensen. Det er et helt klart lovbrudd og skal selvfølgelig ikke forekomme. Det er ingen løsning å ta imot pengene og deretter velge å rapportere det som mistenkelig transaksjon. Det er fortsatt et lovbrudd.

Skattekontoret skal føre kontroll med at regelen overholdes og dette kan gjennomføres i forbindelse med etatens øvrige kontroller (for eksempel bokettersyn) av forhandlere av gjenstander. Skatteetaten kan gi pålegg og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av beløpsgrensen.

Konklusjon

Det er viktig å ha klart hvilke beløpsgrenser som gjelder når, så man ikke tråkker feil. Noen ønsker seg nok et klart regelverk som åpner opp for at man kan nekte å motta kontanter uavhengig av om de har med mistenkelige transaksjoner å gjøre eller ikke. Men der er vi ikke enda. Så lenge kontanter er et gyldig betalingsmiddel kan man ikke nekte å ta imot når det er innenfor grensene. Når det gjelder kjøp vil hver enkelt virksomhet kunne lage tydelige rutiner og unngå å betale med kontanter.

 

Kilde: www.sticos.no