Personlig ansvar som styremedlem i AS

Et styreverv kan være både spennende og lærerikt. Samtidig medfører styreverv en risiko for å bli personlig erstatningsansvarlig med hele sin formue. I denne artikkelen behandles de rettslige utgangspunktene for det personlige ansvaret som gjelder for styremedlemmer i AS.

Et styremedlem som ikke skjøtter styrevervet på en forsvarlig måte, kan ilegges ansvar på ulike grunnlag.

Konkurskarantene

Én form for ansvarliggjøring av styremedlemmer ved konkurs, er at de kan ilegges konkurskarantene. Konkurskarantene innebærer at styremedlemmet i et tidsrom på to år, som
utgangspunkt fra konkursåpningstidspunktet, ikke kan stifte selskap, påta seg eller reelt utøve nye verv som styremedlem eller varamedlem, eller som daglig leder av et selskap.
Konkurskarantene kan ilegges styremedlemmer som «med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen» eller som det må antas at «på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder» i et slikt selskap.

Personlig erstatningsansvar

Styremedlemmer kan i tillegg idømmes personlig erstatningsansvar etter aksjeloven (heretter asl.) § 17–1 (1), som er aksjelovens generelle ansvarsbestemmelse, ev. etter det alminnelige skyldansvaret. Et styremedlem kan også bli holdt ansvarlig etter aksjelovens spesielle ansvarsbestemmelser.

Personlig straffeansvar

Styremedlemmer kan også i ytterste konsekvens ilegges bøter eller straffes med fengsel inntil ett år for overtredelse av aksjeloven med tilhørende forskrifter, eller for grov uforstand under utførelsen av vervet.
I det følgende fokuserer artikkelen på det personlige erstatningsansvaret som styremedlemmer i aksjeselskap kan idømmes etter den generelle ansvarsbestemmelsen, asl. § 17–1 (1).

Et høyest reelt personlig erstatningsansvar

I løpet av de siste ti årene har det vært over 150 saker om personlig erstatningsansvar mot styremedlemmer i Høyesterett og i lagmannsrettene. I ca. 90 av sakene er ett eller flere styremedlemmer blitt idømt erstatningsansvar. I tillegg til disse avgjørelsene finnes det en rekke rettskraftige dommer avsagt av tingrettene, og mange styreansvarssaker er blitt avgjort gjennom utenomrettslig forlik. Antallet søksmål mot styremedlemmer er derfor langt høyere enn 150.

Ansvaret er personlig og individuelt

Selv om styret er et kollegialt organ, er erstatningsansvaret personlig og individuelt. Derfor kan ikke styret som organ bli erstatningsansvarlig, men hvert styremedlems opptreden vurderes isolert. Det gjelder imidlertid i utgangspunktet samme ansvarsnorm for samtlige styremedlemmer, uavhengig av hvordan vedkommende er valgt inn i styret.

Utgangspunkt for vurdering av personlig erstatningsansvar

I asl. § 17–1 (1) oppstilles tre kumulative vilkår for at et styremedlem kan bli ilagt personlig erstatningsansvar. Vedkommende må for det første ha opptrådt på en uaktsom eller forsettlig måte i egenskap av å være styremedlem (ansvarsgrunnlag). I tillegg må opptredenen ha resultert i en skade (økonomisk tap), og det må være påregnelig årsakssammenheng mellom opptreden og skade.

Pliktbrudd

Høyesterett uttalte i HR2016–1440A at det ved vurderingen av om vilkårene etter asl. § 17–1 (1) er oppfylt, må tas utgangspunkt i om et styremedlem har overtrådt pliktene som objektivt sett gjelder for vedkommende. Dersom et styremedlem har overtrådt slike plikter, er det en presumsjon for at vedkommende har opptrådt uaktsomt. Dette gjelder uten hensyn til om plikten er overtrådt gjennom en aktiv handling eller unnlatelser.

Klanderverdig

I tillegg til at det må foreligge pliktbrudd, må det gjøres en vurdering av om styremedlemmet har opptrådt på en slik måte at vedkommende kan klandres for pliktbruddet. I denne sammenheng ses det på om det er noen subjektive omstendigheter som kan virke formildende, ev. skjerpende for det konkrete styremedlemmet.

Særskilte kvalifikasjoner

Av rettspraksis kan det se ut til at styremedlemmer med særskilte kvalifikasjoner idømmes en strengere ansvarsvurdering dersom skaden knytter segtil vedkommendes særskilte kompetanseområde.

Formildende omstendigheter

Det skal svært mye til før det foreligger formildende omstendigheter for et styremedlem. Et styremedlem kan som et utgangspunkt ikke påberope seg manglende erfaring eller kvalifikasjoner som unnskyldningsgrunn.

Hvem kan kreve erstatning?

Av asl. § 17–1 (1) fremgår det at potensielle skadelidte som kan kreve erstatning, er generalforsamlingen, aksjonærer og «andre». Med «andre» siktes det bl.a. til selskapets kreditorer, men er ikke begrenset til dette.

Styrets hovedplikter

Styrets hovedplikter kan deles inn i et forvaltningsansvar, et tilsynsansvar og et informasjonsansvar. Nedenfor er det gitt en overordnet redegjørelse for innholdet i disse pliktene. Manglende overholdelse av pliktene kan danne grunnlag for erstatningsansvar.

Forvaltningsansvaret

Aksjelovens utgangspunkt er at «forvaltningen av selskapet hører under styret». Styret er det overordnede forvaltningsorganet, mens daglig leder står for den daglige ledelsen. Styret har ansvar for saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Hvilke saker som er store eller av uvanlig art, må vurderes konkret for hvert enkelt selskap.

Forsvarlig organisering

Styret skal sørge for en forsvarlig
organisering av virksomheten. Dette innebærer bl.a. å sørge for at kontrollrutinene i selskapet er tilstrekkelige. Styret skal også i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet.
I selskaper med helt begrenset virksomhet er slike planer ikke nødvendig. Likevel er det trolig ikke krav om særlig omfattende virksomhet førplikten inntrer. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Dersom selskapet oppnår en viss størrelse, kan det være påkrevd for styret å fastsette slike retningslinjer for å oppfylle kravet om en forsvarlig organisering av virksomheten.

Forretningsbeslutninger

Styret innrømmes en viss skjønnsmargin ved forretningsmessige avgjørelser, eksempelvis beslutning om investering. Selv om beslutningen medfører tap, utgjør ikke det i seg selv grunnlag for å reise krav mot styrets medlemmer. For å unngå personlig erstatningsansvar, må styret kunne vise til at beslutningen er basert på et tilfredsstillende
behandlingsgrunnlag.

Tilsynsansvaret

Styret skal føre tilsyn med daglig leder og virksomheten for øvrig. Tilsynsansvaret skal bidra til at styret har nødvendig kontroll, samtidig som plikten er sentral for oppfyllelsen av styrets forvaltningsansvar og informasjonsansvar. Det kreves i utgangspunktet ikke at styret har kontroll på detaljnivå, men desto mer prekær selskapets økonomiske situasjon er, jo mer forventes det av styrets tilsyn.

Intern kontroll

Det er daglig leder som skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte. Styret på sin side må holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Bestemmelsen pålegger styret et overordnet ansvar for selskapets internkontroll. Som et verktøy for styret i denne sammenheng skal daglig leder minst hver fjerde måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

 

Kilde: www.sticos.no